Dette er en blogg om huskatten Mokii og hennes kull med kattunger. Hun bor på et småbruk på Hadeland, der hun boltrer seg med å klatre i trærne, fange mus, gå på oppdagelsesferd i låven og jordene, og kose seg masse med oss tobeinte som er så heldige å kjenne henne.
Hun er en sosial liten frøken. Når jeg kommer hjem fra jobb pleier hun å forlange at jeg åpner bildøra så hun kan hoppe inn og hilse på. Hun kan finne på å hoppe inn i gjesters biler også, så vi må passe på at hun ikke blir med noen på tur.
For at dere skal få med dere begynnelsen på eventyret velger jeg å lage et par innlegg bakover i tid. Jeg vet at huskatt og graviditet er et omdiskutert tema, og jeg har selv alltid kastrert/sterilisert katter jeg har hatt. Men ønsket denne gangen å få et kull siden vi synes hun er et så fantastisk vesen, og fordi det vil berike våre liv. Vi er min samboer og hans sønn på 6 år, min datter på 13 og meg selv.
Da jeg var liten, rundt 4-5 år fikk katten vår (som vi trodde var hankatt) kattunger. Jeg var helt ellevill, og satt sammen med de så ofte og så lenge jeg kunne. Ingenting i verden var vakrere enn de små nøstene....men så en dag bestemte familien min at både kattemor og unger skulle avlives, og jeg sto maktesløs tilbake og så på at de dro avgårde med alle sammen. Jeg husker ikke hvor mange netter jeg gråt meg i søvn, men jeg vet at jeg nå i voksen (38 år) alder ønsker å oppleve dette mirakelet på nytt, med en lykkeligere slutt enn den gang.
Jeg ønsker å dele denne opplevelsen med dere som kan glede seg over den. Dere som blir provosert over at en huskatt får kattunger får godta at det har skjedd denne ene gangen hos oss, og jeg ber dere instendig om å la være å kommentere i harde ordlag. Enkelt sagt, enten får man glede seg i lag med oss, eller finne på noe annet. Det er høyst frivillig å lese denne bloggen :)
Nok sagt, her er ståa søndag den 19. april.
Mokii er nå høygravid og venter kattunger hvert øyeblikk. Hun sover mye, koser mye og spiser mye om dagen. Magen er så stor, og vi lurer veldig på hvor mange hun har gjemt inni der :)
Hun er en sosial liten frøken. Når jeg kommer hjem fra jobb pleier hun å forlange at jeg åpner bildøra så hun kan hoppe inn og hilse på. Hun kan finne på å hoppe inn i gjesters biler også, så vi må passe på at hun ikke blir med noen på tur.
For at dere skal få med dere begynnelsen på eventyret velger jeg å lage et par innlegg bakover i tid. Jeg vet at huskatt og graviditet er et omdiskutert tema, og jeg har selv alltid kastrert/sterilisert katter jeg har hatt. Men ønsket denne gangen å få et kull siden vi synes hun er et så fantastisk vesen, og fordi det vil berike våre liv. Vi er min samboer og hans sønn på 6 år, min datter på 13 og meg selv.
Da jeg var liten, rundt 4-5 år fikk katten vår (som vi trodde var hankatt) kattunger. Jeg var helt ellevill, og satt sammen med de så ofte og så lenge jeg kunne. Ingenting i verden var vakrere enn de små nøstene....men så en dag bestemte familien min at både kattemor og unger skulle avlives, og jeg sto maktesløs tilbake og så på at de dro avgårde med alle sammen. Jeg husker ikke hvor mange netter jeg gråt meg i søvn, men jeg vet at jeg nå i voksen (38 år) alder ønsker å oppleve dette mirakelet på nytt, med en lykkeligere slutt enn den gang.
Jeg ønsker å dele denne opplevelsen med dere som kan glede seg over den. Dere som blir provosert over at en huskatt får kattunger får godta at det har skjedd denne ene gangen hos oss, og jeg ber dere instendig om å la være å kommentere i harde ordlag. Enkelt sagt, enten får man glede seg i lag med oss, eller finne på noe annet. Det er høyst frivillig å lese denne bloggen :)
Nok sagt, her er ståa søndag den 19. april.
Mokii er nå høygravid og venter kattunger hvert øyeblikk. Hun sover mye, koser mye og spiser mye om dagen. Magen er så stor, og vi lurer veldig på hvor mange hun har gjemt inni der :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar